Å være redd og teit

Standard
Jeg leste akkurat det som står på facebooksider hele tiden, «hva tenker du på?» og mens jeg pusset tenner, begynte jeg å tenke på hva jeg tenkte på akkurat nå, hvis jeg skulle si det helt enkelt;
Jeg er så redd for at jeg aldri kommer til å bli frisk.
Eller friskere, frisk nok. Frykten forfølger meg hele tiden, og om natta… Grøss. Hva skjer med jobben? Hva skjer med økonomi, hva skjer med meg???
Og jeg er så lei av å late som om det går bra; overfor meg selv, overfor andre… Men når er det fasade, når er det kamp for å tro det selv, når er det utslag av min egen personlige måte å møte motgang på? Jeg vet ikke. For samtidig som jeg er lei, er det jo en del av måten jeg mestrer disse årene på, og en egenskap jeg setter pris på hos meg selv, at jeg er så glad, levende, når jeg kan? At jeg ikke vil se ut som «udskidt æblegrød» (sorry, dette danske uttrykket er uerstattelig) hvis jeg klarer å la være, selv om jeg er kvalm, har skjærende vondt, eller kvalmende eller gnagende vondt, eller merker den overveldende trøttheten, synsforstyrrelsene, eller den kjipe, maktesløse følelsen migrene-afasi gir for en ord-person som meg.
At jeg synes det er gøy å dele humor eller noen ettertenksomme ord på sosiale medier, og ler høyt og godt av andre sine innslag, smiler av koselige nyheter og hverdagsglimt fra venner og familie der. Og så leser jeg en venninne sin oppdatering, hvor hun modig og vakkert deler at hun er forferdelig nedfor, trenger hjelp og tanker fra venner, og er lei for å «poste» (sorry, jeg er Facebook-skadet) dette, siden det er negativt. Og jeg finner meg selv skrivende at jeg pokker meg føler meg tom for guts og pågangsmot etter en dårligere periode…mens jeg kjenner at jeg synes det er en eller annen ugrei følelse ved å skrive det, vise seg slik. Det er ikke første gang jeg gjør det, og det føles skremmende/vanskelig/ulurt.
Men hva er poenget med sosiale medier hvis alt de brukes til er å vise hvor vellykket man er? Jeg er ikke vellykket, hele tiden. Jeg vet knapt hva jeg selv mener det er å være vellykket. Det svinger vel mellom mainstream-weekendbilag-vellykket, med det rette interiøret som er designstatement men passe stylet henslengt, med eksteriøret der det skal være («man må bare prioritere trening, kosthold og tid til egenpleie i en travel hverdag, det skylder man seg selv») og pensjonssparing, glødende erotikk og mindfullness på plass, til kreativ-kred-vellykket med selvrealisering for full pinne, til jeg-er-sterk-nok-til-å-slepe-en-kajakk-til-Nordpolen-vellykket, med friske røde kinn og superkrefter og powerbars til frokost, lunsj og middag, og en ulltruse som vrenges hver onsdag.
Jeg fristes til misunnelse av alle de formene for vellykkethet samt mange fler, og etterstreber dem vekselvis, et sted inne i min personlige livsløgn. Samtidig som jeg kjemper mot meg selv, og for verdien i å vise hvem jeg er, også når jeg er motløs og giddaløs og redd og u-stilig og ganske så kjedelig, rett og slett.
Jeg vet nemlig at jeg deler av tiden er usympatisk, egoistisk, feig, lat, hissig, ulogisk, urimelig, stygg, uoppdragen og …. Masse mer. Jeg vet at jeg det meste av tiden er syk. Alt dette, samtidig med at jeg vet at jeg deler av tiden er søt, klok, flink, modig, sprek, frekk, omsorgsfull og…masse mer. Akkurat som alle andre, hver med sin egen krydderblanding av egenskaper. Og jeg vet at debatten rundt hvorvidt man «skal» tenke negativt eller positivt, gjør meg direkte aggressiv iblant. Hva vil det si da?? Man MÅ dykke ned i, og forholde seg til vonde følelser. Man MÅ komme opp fra dem igjen. Man må tillate seg passe lite selvkontroll til å være en hel person, men nok til ikke å stjele biler og rope skjellsord hver gang man har lyst til det.
Bortsett fra at man egentlig ikke MÅ noe som helst; for essensen er jo at det bare spiller en rolle for oss selv, vi er nemlig helt alene om akkurat vårt liv; vi er helt, helt alene om å være akkurat den personen vi er, og om å skulle sjonglere og sjangle og danse oss gjennom de følelser vi får. Vi dør alene. Og aleneheten skremmer livsskiten ut av meg, i hvert fall.
Det må være det som driver meg til å nevne, hviske, rope, skrive, synge, og på en god dag: fortelle en lang stund til en kjær venn, hva jeg føler og tenker og frykter. Vær så snill, møt meg der jeg er, ta imot meg, kjenn deg igjen i noe av det, og så tar vi følge et lite eller stort stykke av veien, som sjelevenner, som bekjente, som korte møter, eller som anonyme lesere/lyttere. Mennesker.
Hva tenker du akkurat nå? Jeg er redd.
Advertisements

4 responses »

  1. TAKK for uttrykket “udskidt æblegrød” – love it!!! Du vet den der debatten som du skriver at du blir direkte aggressiv av iblant? Hadde det på samme måte. Leste «Sitt ned og hold kjeft» av Knut Nærum. Oppdaget at jeg lo. Verdt å sjekke ut! (PS. Ser ingen sammenheng mellom å vær redd og teit… mente du modig?)

    • ha ha ha, altså, enkelte danske uttrykk kan jeg ikke leve uten :-). Du vet akkurat hvordan man ser ut da! Godt at det ikke bare er jeg som får dånedimpen av positiv/negativ tenking-greiene. Nei, hjernecellene mine kommer aldri til å slutte å fungere litt feil uansett hvor positivt (eller negativt) jeg tenker, den skranglete rumpa (les: bekken) blir ikke u-skranglete, det står ikke en ferrari i innkjørselen i morgen tidlig hvis jeg tenker hardt nok på det, og Mr. Right river ikke ned døra bare ved tankens kraft (din). Derimot går jeg jo heller ikke rundt og er misfornøyd med alt; tvert imot, jeg er dypt takknemlig for alt mulig, fra eksistensen av kaffe latte, at jeg har venner som er glad i meg, til at jeg har en som vil kysse meg. Så, jeg legger til side det der «hvordan tenke riktig», og bare lever, tror jeg. Prøver j… hardt. Skal sjekke ut bok; liker Nærum kjempegodt!
      Hmmmm… følelsen er jo redd og teit innvendig, men handlingen utad er kanskej modig??? hva tror du??

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s