Monthly Archives: mai 2012

Cut

Standard


How deftly we cut

Ourselves

And each other

Slicing in one stroke

Meaning and sanity into pieces.

Unaware of what we do until we see blood

 

The magnitude of the betrayal

The intricate ways we hurt ourselves

hurt each other

 

The only remedy

to soften it

 

Remember.

Collect all the moments of beauty

keep them as your defense

against the dark pitfalls in my soul.


Reklamer

Melancholia

Standard

Da jeg kom tilbake hit for noen dager siden, blomstret epletreet, det lille skeive treet som står helt feil plassert nesten oppe på verandaen. Blomstene, deres frodige form, milde duft og rosahvite nyanser, er uten tvil vakre. Jeg ser bare bladene som har falt fra blomstene og ligger spredd over gulvet, løsrevet ett og ett.

Hele spekteret av grønnfarger fyller hageflekken og ligger som en tynn hinne over jordet bak huset. Vakkert. Himmelen, klar blå, dirrer av lydene av nytt liv. Jo vakrere det er, jo mindre klarer jeg annet enn å føle hvor kort tid det er igjen av det, hvor raskt vi stuper mot kulde og mørke. Visne blomster, rødstrupen som fløy mot vinduet og brakk den lille nakken sin. Helt stille lå den i hånden min, perfekt skapt og levende for få sekunder siden.

Det kan være så mørkt midt i lyset at lyset kun gjør vondt, kun viser frem og håner den som sitter der inne.

Jeg burde være glad, burde juble i sommervarmen og fryde meg hvert sekund av det, før det blir borte. Slik alle andre gjør. Avisforsider fulle av høytrykk, is, og lykkelige mennesker hånd i hånd. Facebookoppdateringer med jubel over sommer. Hva i helvete er det med meg? Sitter det noen andre et sted og prøver like hardt å være lykkelig i nuet, slik vår mindfullness-tid krever?

Vil tilbake til feriedagene der tiden forsvant, der varmen og havet, en vannflaske og en bok var nok, jeg var bare en kropp i det gylne ettermiddagslyset, sittende med bar hud mot sanden, eller flytende på ryggen i vann som silke.

Vil ikke gruble, bekymre, mestre, prøve å stålsette meg til neste gang det er nødvendig. Være sterk og tålmodig. Vite at rett rundt hjørnet, kamuflert av en vakker sommerdag, venter mer kulde, smerte og angst.

Hva er det med meg?? Hvordan havnet jeg her?

Et sted i hodet mitt synger Van Morrison melancholia. Kanskje han har følt som meg en gang.