Monthly Archives: oktober 2012

Flyene

Standard

 

Gennem alle årene har jeg mærket

så alt for godt

 

hvordan flyene, færgerne, bilerne

har taget dig væk fra mig

mig væk fra dig

 

nætternes alenehed

den alt for kolde telefon

eftermiddagene i det stille hus før nogen kom hjem

fraværet af din arm om min skulder

 

resten af den tid vi får vil jeg have

at de skal bringe os

til hinanden

 

Advertisements

På SPA i underetasjen

Standard

I går våknet jeg helt tigerløs, helt lotteløs.

Om natten hadde jeg bråvåknet av at hendene mine lette etter meg selv, etter mine egne tapte og ødelagte deler.

Våt  i håret, på hendene, nedover halsen, av tårer.

Nyoperert (igjen) og så hjelpeløst utslitt, sorgfull og uendelig lei av denne tilstanden, dette lange ufrivillige opphold i Fandens eget SPA.

 

Natt eller morgen?  

 

Nattens sorg treffer meg sidelengs

Våkner gispende etter overflaten, etter luft

 

Vill av frykt

av  flukt

av sorg

løp sjelen min natten igjennom

som en sinnsyk, en fortapt, over jordet

 

Prøvde å finne igjen delene som er borte

mens bølgene kvernet videre uten å bry seg

 

Jeg så at armene var på plass, i det minste

Ville, som håret og øynene

ser ut som jeg ikke har surfet før

 

Rett før lyset bryter helt gjennom

forteller du meg at nå fløy gjessene mine forbi,

de har ikke dratt likevel

 

Er det morgengryet eller natten som forteller meg sannheten?

 

Tøyer

Standard

Når skrev jeg dette? Jeg burde kanskje skrive dato på alle de løse arkene, notatboksidene, baksidene av handlelapper… Men jeg liker at tekstene og setningene er uten tid, eller tilhører alle tider, på samme måte som jeg oplever at tiden hopper, den kommer i store bolker og i små drypp. Man er brått tilbake der en venninne var høygravid; bildet av det er like levende som det fotoet hun viser deg av 16-åringen sin. Mine minner om avskjeder er like tilstede i dag som middagen i stad er, men er også lysår borte, i et annet liv.

Det jeg vet, er at jeg har hatt litt for god trening i å si ha det. Er litt overtrent, rett og slett. Sånn som OL-folka rett før det bryter løs. Kretsmester, minst.

Heldigvis er jeg god på hallo, også.

 

Tøyer

Åh, hjertet mitt gjør tøyeøvelser.

Det svir

 

Savn og glede

følges de alltid ad?

Må man hver gang plutselig føle

en del av seg borte,

Hjernen og hjertet snubler i hverandre

i forsøket på å forstå hva som skjedde.

 

Slipper jeg deg tett

på mitt skjøre hjerte,

vil du,

en gang i alt for nær,

eller skremmende fjern,

fremtid

bli borte igjen

 

slik at avtrykket av deg

er igjen

med den verkende

ømheten, tomheten

som lengter etter deg og ikke vil gi slipp.

 

Alle som jeg glapp

Som glapp meg