brems

Standard

 

 På motorveien kjenner jeg sjøen dra i kroppen, lyset over speilblankt vann. Før jeg bevisst har tatt valget, kjører jeg mot min strand, parkerer utenom sesong. Våte veier, landskapet så åpent nå. Brunt løv i myke lag på bakken.

Fryd: det er spor etter nakne føtter i sanden, ned mot vannet. Jeg vil også.

Steinen jeg satt solvarm på i sommer, tar imot tyngden av meg i støvler og jakke, duften av sjø, lys mot ansiktet.

Jeg svømmer ikke til skjæret i dag. Bølgene vasker likevel over meg, i rolig uendelighet.

 

Tapet av min sterke, sunne kropp.

Sorgen over valget av vei, uten retur, uten annet valg

Vil veien vise seg å være blind, var jeg blindet?

Den uhyggelige hastighet min kropp og sjel kaster seg mot slutten med, plutselig.

 

Som barn måtte jeg hver gang lese siste setningen i boka først.

I mange år nå har jeg sluppet det

jeg vil ikke begynne igjen.

 

Novemberstrand.

I det myke vannet ser jeg min sommerkropp

flytende med lukkede øyne

Neste sommer er jeg en annen

Tør ikke tenke på hvem

 

La tiden bremse der det er godt

lange varme hviledager

heftige, levende

Etter all denne død midt i livet

alt mørket midt på dagen

brems

 

lukker øynene

bare solvarme

bølgehvisking

fugleskravling

 

Brems

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s