Please

Standard

 

that feeling of completeness last night, the moment when I take the microphone in my hand, and direct all my senses toward the piano, and her sitting there, playing with me, for me. Breathe. Close my eyes. Wait for the impulse in myself, and following it, the first words of the song fetching my soul and showing it; look, this is my story, this is me. Letting myself float on the rythm, securely, like I float in the sea.

when everything else feels like dying now, when I know with certainty that something in me is dying all the time. The future scares me, the past scares me, the violence of the changes in my body from the treatments certainly scares the hell out of me, as does the now faltering income. The neverending continuence of pain, discomfort: they rip me apart, piece by piece. No hope. More to come, always.

when the nights are spent more often looking at my own hand and watching the skin grow old. when dreams are nightmares and darkness.

Singing practise earlier yesterday: I had goosebumps on my arms throughout the song, over and over, from the pure joy of it. The letting go in my voice, the contact flowing free between us. Making music. Being me, no more, no less.

Please, please, Universe, let me have more of that. If I never get peace from the pain, at least let me have that. I beg from the deepest in me: let me have that.

 

Advertisements

4 responses »

  1. Et fint ønske og jeg ønsker deg oppfyllelse! Hva sang du?
    PS! Du skriver sterke tekster og jeg blir imponert over din drivkraft og evne til å skape noe nytt, til tross for frykten og følelsen av at noe «dør»! Keep up!!!

    • Takk for backing på ønsket! Jeg sang «A case of you», i en langsommere, dypere versjon enn originalen :-). Jeg elsker, elsker den sangen.
      Og; tusen takk, igjen, det betyr så mye å få den tilbakemeldingen. Fortvilelsen får meg til å føle at alt jeg gjør, er meningsløst, ingen vits i, heller ikke å skrive, eller synge. Alle drømmene blir små og fjerne og dumme mot alt det andre. Men uten de små dumme drømmene er alt i hvert fall uten mening.
      Kom og spill trommer på neste åpne mikrofon? Eller fortell noe? Sjongler?
      Gode ønsker til deg. Gleder meg til ny blogg, frøken skribent.

    • ååh, tusen, tusen takk, Kirsti!! Så glad jeg ble for kommentaren din. Og jeg lengter etter å synge den igjen, faktisk, det var en nytelse.
      Ja, ….Joni … mmmm 🙂 Synger fortsatt Both sides now, også, som min absolutte favoritt, og gråter ikke HVER gang.

      klem til deg også

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s