Drar

Standard

Jeg skrev dette diktet i opprør da noen hadde forsøkt å oppdra meg, og jeg ble ustyrtelig lei meg. Jeg som trodde vi var venner.

Jeg har blitt forsøkt oppdratt både før og siden. Det lammer meg, gjør meg rasende, og veldig lei meg, redd.

Det er etter jeg fikk en funksjonsnedsettelse, ble syk, (hva heter det da?? Det er bare meg) at det skjer, at da er det plutselig andre regler for meg, jeg får av enkelte ikke «lov» å gjøre ditt eller datt – og det er sikkert rimelig godt ment. Men belærende, ugjennomtenkt, og litt mudrete i agenda.
Feilen er at for å gjøre godt så må det ligge en åpenhet, et spørsmål, i tilnærmingen. Det kan være mye man ikke forstår når man ser hverandre utenfra! Så spør, vennlig og åpent…. 😊

Å si at man bør holde seg varm når man har forkjølelse som varer kort og går over, er innafor. Man får ikke brakkesjuke av en dag med hvile. Å si til en som har kronisk bekkenleddsyndrom (eller noe annet) i femten år, at hun ikke får lov, at hun er dum, ved å teste barnets stumpeski med ham, i ett minutt på flatmark, fordi hun kan falle og få et blåmerke, og gjøre bekkenet verre noen dager, er ikke innafor. Hvis de gjorde det samme og fikk vondt i ryggen, hadde de ment det var greit.

Jeg er ikke dum som skaper et liv tross annerledes begrensninger. Vi heier på folk i OL og Paralympics, gjør vi ikke? De har hatt mer enn ett blåmerke. Og ved langvarig sykdom kan man velge sofaen og senga og bare pillene, eller man kan utforske, og noen ganger strekke lenger og noen ganger kortere, slik jeg gjør, hva som gir LIV. Akkurat som de uten sykdommer gjør. Jeg er ikke annerledes!

Sykdommene kom da jeg var tolv. Nå er jeg snart førtifem. Og jeg hadde det gøy da jeg prøvde stumpeski 😊. Jeg fikk være en normal mor en liten stund.

 

 

Drar

Ikke oppdra meg

Det er så mye som drar

I meg

 

Du ser meg ikke når jeg har dratt

i fosterstilling

Sorgen vant

 

Og selv når du ser meg

leke

Tror du at det er kun dét jeg gjør

Og vil straks korrigere

 

Ikke oppdra meg

Jeg prøver så hardt å ikke dra

Likevel ser du meg ikke

 

Sårbarheten

min evne til å gå fullstendig i stykker

har oppdratt meg

 

Fortsatt lar jeg den

dra meg opp

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s