Vintersolhverv 2012

Standard

 

 

På denne mørkeste dagen. Står og ser; fanget av øyeblikket da solen på vei ned, videre, forbi, forgyller disen, skyene, dette hastige livet med biler og urolige hjerter i rett-før-jul-fart.

Dette året har tatt meg lenger inn i mørket enn det som er mulig.

Hele jeg strekker seg i bønn: gi meg noen lyse år, også. Vær så snill.

 

Jeg stopper opp midt i veien, må bare se og se den rosa himmelen, hard frost og kalde trær.

Kirkeklokkene, tungt, langsomt.

Vårt korte, lange, uforutsigelige liv.

 

I vinter, som før, mater jeg de ville fuglene. Mens jeg står der, halvveis til postkassen, distrahert av himmelen, hører jeg dem plutselig småprate. Midt i kulde, mørke, lys.

Om noen timer skal vi tenne fakler, stearinlys og bål. Legge ut tepper og puter, og sitte i det kalde mørket og merke stjernene dreie. I mørket kommer forhåpentligvis venner; noe i meg sa at i kveld skulle jeg ikke være alene, jeg skulle be dem være hos meg, tross utslitthet, smerter, tårer og komplett huskaos. Det dypeste instinkt: samles rundt bålet. Helt fra før vi var påkledde, kalde, utdannede. Bål, toner, sammen. 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s