Ankertau

Standard

 

Vi er alle drømmer

og drømmere

 

Ved kjøkkenbenker og vaskebøtter

Bøyd over skjermer

 

Noen av dem får plass i en kaffekopp

noen aldri noe sted

 

Om natten eksisterer landet

 

Går du ut om morgenen?

snø og skjærer mot himmel

Skal kaste søppelposen

skal tilbake inn til plikter

 

Vasketøyet

øyendråper og gymbager

 

et sted er en flik av en gammel drøm

det var en gresk øy en gang

du var ny

og ingenting var brukt opp enda

 

kan det ha vært en helt annen?

For hvordan er det mulig

Å gå fra det til dette

Det er noe som ikke stemmer

Men vi visste det ikke

alle de dagene som dukket opp

 

De der smale brune leggene, sandaler

To venninner på moped

støvete strandvei

middag under nattehimmel

Og sånn skulle det jo fortsette

det var det som var meningen

 

Restskatt og tyngdekraft

Og hvor er jeg med åpne øyne under vannet

Husker ankertauet mot fingrene

svimlende meter ned gjennom det klare vannet

seilbåten svevde mot himmelen langt der oppe

Hvor er hun jenta i blå bikini

 

Blikket hennes er helt bakerst i speilet

 

 

Advertisements

4 responses »

    • Så herlig kommentar, Jeg Og 🙂 Det er plass bakpå mopeden!

      Jaaa, 🙂 det er ditt dikt, Nina, dukket opp på uransaklig vis da jeg tenkte på deg. Håper det er greit at det har en plass også i dragehulen. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s