Monthly Archives: mai 2013

Etterpå

Standard

Følger arrene med fingeren
brystet mitt er bitt
det røde, lange nederst på magen

Dette er etterpå
jeg forstår det nå
men det er også før
før kroppen min igjen skal svikte
brytes

Det er før jeg skal dø
det forstår jeg nå

Slik kan jeg føle våren igjen
jeg kan det
men den smaker annerledes
den søte smaken av sukkerspinnet
vil visst fra nå av alltid være blandet med melankoli

med de som gikk
med jeg som går
som ikke elsker nok

Eller kanskje jeg glemmer dette også
så mye er allerede bak
og mitt ville raseri over at jeg ikke forsto det
er bare meningsløse gnister

Jeg løfter armen
og det er nå
en annen arm, men den samme

Tenker på tungen din
som med tydelig glede smaker meg

Livets under: da jeg var ung og vakker
kunne jeg aldri tro at noen ville
finne den armen verdig en tunge

nå tar jeg grådig imot grådigheten
og glemmer beleilig mine evige spørsmål til meg selv
(har du egentlig sett deg i speilet, ser du hvor jævlig det låret ser ut?)

Arrene der kroppen min har latt
dem prøve å reparere
for en tålmodig og kjærlig kropp

Hudcellene sukker litt og sier «nå igjen»
Men jobber overtid mot
skalpeller, nåler, injeksjoner, hormoner
eksperimenter
fra likegyldige eksperter
molekylene mine har sett verre
de ble tross alt til i en eksplosjon
langt der inne i Universet

Jeg klarer meg nå tror jeg
men vet ikke lenger helt hva det betyr

Dette er etterpå