Godspeed

Standard

vov i senga

Jeg venter på flyplassen.

Han reiser alene for første gang. Hjemme venter rommet hans, kosedyrene som bare ligger der nå, all legoen, alle Gormitiene.

(Bråe tårer i øynene mine: Vov ligger alene igjen i sengen din.)

Bøker. Alle de små dingsene fra McDonalds og andre steder, plastikkleker som jeg har sortert, plukket opp og irritert meg over så mange ganger.

I dag sa jeg at jeg ikke gruet meg til han flytter hjemmefra. Og det er nok sant.

Men det er én til sannhet, som bor på et sted inni meg som for alltid bærer ham.

For alltid bærer jeg ham i kroppen. På hoften, mens jeg er travel med noe annet og bekkenet verker.
I armene mine, alle nettene han ikke fikk sove.

Bon voyage, my child.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s