Monthly Archives: desember 2013

Skulle bare visst

Standard

Jeg skulle bare visst
visst bittelitegrann mer

hadde jeg bare vært litt smartere
eller modigere
eller klokere
mer egoistisk?

penere
stillere
mer høylytt
flinkere til å ta beslutninger
eller til å la være

mer handlekraftig
eller flinkere til å slappe av

slutta å gjøre meg til for å bli likt
latt være å like folk så lett
bedre til å kjenne hva jeg liker
mye flinkere til å ringe moren min

og skrive julekort
og rydde opp etter meg med en gang
slutta å tenke misunnelige og smålige tanker
ikke skravlet i arbeidstiden
aldri glemt å pusse tennene når jeg var for trøtt
og ikke spist sjokoladepålegg

jeg skulle ikke ventet på å høre fra deg hele tiden
ikke glemme å kontakte folk
vært «flink til å respektere min egne grenser»
(men hva ER det? hvordan vet man hva en grense er, fins det kart, og grensestasjoner med pass og vaksinasjonskort og ormekur?)

skulle aldri blitt hengende på kafeen for lenge
i håp om å treffe deg tilfeldig
eller kjøpe meg lunsj istedenfor å ha med billig matpakke
si ting som jeg håper skal få meg til å høres interessant ut

jeg skulle alltid ha nybarberte legger
spist færre karbohydrater
og noe med melk

jeg skulle tatt meg sammen
jeg skulle tatt
jeg skulle pyntet til jul
og vasket soveromsgardinene

jeg skulle tatt mine drømmer på alvor
og samtidig ikke ta meg selv høytidelig

jeg skulle tatt meg en bolle
(eller bedt han drittsekken om å gjøre det)

skulle tatt grep
eller sluppet taket
for det er viktig

skulle sjekket om jeg kan få bedre boliglån
ikke vært redd for å være alene
vært snillere
mer tålmodig
skulle innsett at jeg ikke har noe på en scene å gjøre

skulle slutta å tvile så mye på meg selv
og lagd en bok, gitt den ut

skulle åpnet munnen høyere når jeg synger overdrive
skulle lært meg mer molekylærbiologi
ryddet klesskapet
og barnerommet
støv er farlig for barn med astma

skulle nytt øyeblikkene mer
og fulgt et fast treningsopplegg

skulle gredd katten
sovet om natten
aldri latt vær å lytte til
til
noe
noe jeg ikke husker
fornemmelsen av det

skulle sunget med et band
mitt band
og jeg var deres
varmen, leken
sammen

skulle vist deg at jeg elsker deg
skulle visst at du elsker meg

Jeg skulle bare visst

Advertisements

Den sidste morgen

Standard

sidste morgen

Det er den sidste morgen og hun siger farvel, byen, med sit lys over tagene, med fuglen lige når solen kommer opp, med det blege lys ind gennem gardinerne idet jeg vågner efter alt for få timer, efter nok en stormnat i mig.

Alt det jeg ikke nåede, gå tur på Assistensen (har kun cyklet forbi de gule mure, og mærket mig selv smile bredt af drengen på skateboard der overhaler mig, har kun set på træernes mønstre gennem busvinduet).

Prøver at få tiden til at opføre sig anderledes, det er vist en pagt jeg hele tiden prøver at lave. Einstein og mig.

Prøver at bundfælde indtrykkene, møderne; på cafeer busser gader, at høre nogen sige mit navn på dansk. Pariserhjulet og brostenene og gaden hvor jeg blev båret hjem da jeg var nyfødt. Svanerne der vendte bunden i vejret i går aftes i Peblinge Sø, da jeg trampede iskold hjem i blæsten, efter den varme time med Nia. Hvordan de hvide kroppe i det mørke vand næsten var for særprægede til at være virkelige, og hvordan lysene fra husene på den anden side af søen er stille varme og smagen af en anden by, andre historier i mit liv.

Mindes hende som et andet sted her i Danmark bliver begravet i dag, minder om omsorg og måltider, hendes æbletræer (https://tigerdrage.wordpress.com/2012/06/29/child-in-a-tree-3/). Min venindes ansigt når hun i dag siger farvel til sin mor.
Timerne hos min moster og onkel i går, smagen af frokost ved deres bord, den samme lampe med heksen, den lampe jeg har spist under fra før jeg kan huske og de kender mig fra før jeg kan huske, de er så gamle nu og mit farvelknus er nødt til at være hurtigt for at jeg ikke skal græde.

At alting hvirvler hurtigt forbi, og øjeblikke kan leve i mig efter et halvt liv.

Der var så meget jeg ikke nåede. Og alle de uventede ting jeg ventede, skete.
Jeg kommer tilbage.

fLotte Rotte

Standard

fLotte Rotte 2

(Første desember)
I dag jager skyene av gårde, og fuglene gjør morgenøvelser over bakgården. Morgenvind rundt hushjørnet, skitne gule murstein. Jeg skålder nesten hendene i kjøkkenvasken; en pose biotex, og de svette treningsklærne fra i går. Har sovet alt for lite i natt, men det pleier jeg jo –

(plutselig er det slik at det er noe jeg skriver, og innser at oi, ja, slik er det nå. Livet endrer seg umerkelig men likevel brått, til en situasjon der jeg er en som sier at jeg pleier jo å sove dårlig. Slik at det man sier man ER, alltid bare er en del av sannheten, man ER noe og så blir man noe annet).

Merker at jeg følger tankene mine annerledes når jeg skriver på tastaturet og ikke i boka, og tenker at jeg må bytte. Flyten stoppes av tastefeilene og jeg blir mer oppmerksom på, vurderer, hva jeg skriver. Som om det er noe en annen har skrevet, en som har et publikum, en som har lov å stikke seg frem og si hør og se på meg. Min håndskrift er jo bare meg, Lotte, selv om ordene der unektelig er de ordene som fortsatt litt til min overraskelse blir noe jeg skriver inn på en PC og offentliggjør. Men det er likevel bare Lotte.

Kanskje Siri Hustvedt sine ting bare er Siri.

De siste dagene har jeg vært opprørsk, jeg har tillatt meg å tenke at det er da ikke noe verre at jeg vil vise frem, dele, mine tekster og ord, enn at andre vil holde konserter, holde shows og gi ut plater.

I går da jeg våknet og sto ved soveromsvinduet, og plutselig så graffitien på taket av idrettshallen, nedenfor meg (jeg går opp mange trapper når jeg kommer tilbake til den lille leiligheten), og tenkte, «sto det der i går?». Og jeg vet helt ærlig ikke, aner ikke, enda jeg har tittet masse ut av det vinduet disse dagene, sittet i vinduskarmen med radiatorvarmen mot rumpa. Det er graffiti overalt her, på tak og vegger og høyt oppe på husgavler, og jeg kan jo ha oversett akkurat denne for jeg legger ikke merke til hvor allestedsnærværende det er lenger.

Der står det jo Lotte! tenkte jeg.
Og hvem har vært her i natt og skrevet Lotte utenfor soveromsvinduet mitt?

Det må visst være et tegn. Får straks lyst å krabbe opp på taket og lage min helt egen graffiti, rope, synge, danse, for bilene og syklene dernede og alle menneskene i leilighetene rundt, som jeg hører lydene fra hele døgnet, gråt og fottrinn og rørsus og musikk, liv. Male mine egne bilder med ord og lyd, en usaklig blanding av tøys, fryd og smerte, av liv.

Jeg har jo en graffiti fra før, innser jeg. Liker ordet. Liker.

Bare se her: https://tigerdrage.wordpress.com/?s=graffiti