fLotte Rotte

Standard

fLotte Rotte 2

(Første desember)
I dag jager skyene av gårde, og fuglene gjør morgenøvelser over bakgården. Morgenvind rundt hushjørnet, skitne gule murstein. Jeg skålder nesten hendene i kjøkkenvasken; en pose biotex, og de svette treningsklærne fra i går. Har sovet alt for lite i natt, men det pleier jeg jo –

(plutselig er det slik at det er noe jeg skriver, og innser at oi, ja, slik er det nå. Livet endrer seg umerkelig men likevel brått, til en situasjon der jeg er en som sier at jeg pleier jo å sove dårlig. Slik at det man sier man ER, alltid bare er en del av sannheten, man ER noe og så blir man noe annet).

Merker at jeg følger tankene mine annerledes når jeg skriver på tastaturet og ikke i boka, og tenker at jeg må bytte. Flyten stoppes av tastefeilene og jeg blir mer oppmerksom på, vurderer, hva jeg skriver. Som om det er noe en annen har skrevet, en som har et publikum, en som har lov å stikke seg frem og si hør og se på meg. Min håndskrift er jo bare meg, Lotte, selv om ordene der unektelig er de ordene som fortsatt litt til min overraskelse blir noe jeg skriver inn på en PC og offentliggjør. Men det er likevel bare Lotte.

Kanskje Siri Hustvedt sine ting bare er Siri.

De siste dagene har jeg vært opprørsk, jeg har tillatt meg å tenke at det er da ikke noe verre at jeg vil vise frem, dele, mine tekster og ord, enn at andre vil holde konserter, holde shows og gi ut plater.

I går da jeg våknet og sto ved soveromsvinduet, og plutselig så graffitien på taket av idrettshallen, nedenfor meg (jeg går opp mange trapper når jeg kommer tilbake til den lille leiligheten), og tenkte, «sto det der i går?». Og jeg vet helt ærlig ikke, aner ikke, enda jeg har tittet masse ut av det vinduet disse dagene, sittet i vinduskarmen med radiatorvarmen mot rumpa. Det er graffiti overalt her, på tak og vegger og høyt oppe på husgavler, og jeg kan jo ha oversett akkurat denne for jeg legger ikke merke til hvor allestedsnærværende det er lenger.

Der står det jo Lotte! tenkte jeg.
Og hvem har vært her i natt og skrevet Lotte utenfor soveromsvinduet mitt?

Det må visst være et tegn. Får straks lyst å krabbe opp på taket og lage min helt egen graffiti, rope, synge, danse, for bilene og syklene dernede og alle menneskene i leilighetene rundt, som jeg hører lydene fra hele døgnet, gråt og fottrinn og rørsus og musikk, liv. Male mine egne bilder med ord og lyd, en usaklig blanding av tøys, fryd og smerte, av liv.

Jeg har jo en graffiti fra før, innser jeg. Liker ordet. Liker.

Bare se her: https://tigerdrage.wordpress.com/?s=graffiti

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s