Monthly Archives: oktober 2015

På jordet

Standard

Jordet i mørke.

Hestebeitet stille, himmelen er ikke sort, men brunaktig. Trærne i sort silhuett.
Første del av turen hutrer jeg, jakken er for tynn i vinden og det regner mot ansiktet. Blader hvirvles ett og ett over stien. Prøver å puste ut, slippe musklene selv om jeg fryser, det er meningen at dette skal lindre hodepinen, ikke gjøre meg mer anspent.

Ut på stubbjordet. Kroppen finner seg selv bedre. Vekk fra gatelys, bare mørke og regn pakker meg inn. Stive stubber lager lyder rundt anklene og ujevne plogspor vekker føttene.

Jeg er mer levende her enn i den varme lyse stuen.

Regndråpene er små, de trommer lavt mot jakkeermet. Jeg har ikke regntøy. Samme det.
Ruskingen og mitt våte ansikt passer til nå, til innvendig og utvendig.

Står. Profilen av trærne der oppe. Lyse dager. Sommerdag med regnvått gress i fordypningen, hestebeitet var visst helt tett på himmelen den dagen.
Vinterkulde, synlig pust fra varme munner, kalde fingre puttet inni jakken, kald kant på lårene over leggvarmere, skinnende øyne.

Åskantens bue, jeg kan i et glimt se en skikkelse gå bortover den på stien en sommerdag med blå himmel bak seg og mine lår som piskes våte i det høye gresset mens jeg løper ned.

Mørke nå.
Mørket holder alle dagene, alle skritt mellom trærne på vei opp den bratte skrenten, ryggen min og hendene mine mot bark, mose og blomster rundt meg. Håper mørket holder alt for meg, håper lyset kommer igjen.

Advertisements