Category Archives: Uncategorized

Glasset ditt

Standard

Jeg rydder benk, fettete tallerkner inn i oppvaskmaskin, gulrotskrell sperrer avløpet og jeg bruker en krøllete bit kjøkkenpapir, samler opp, tre teskjeer ligger i vasken, det er fettperler i vannet som renner ut. Hendene jobber automatisk. Når ble jeg en voksen som har alt dette i fingrene? Stillhet. Det er kaldt i leiligheten, jeg burde hente ved, fyre. Eller kunne. Ikke burde?

Glasset ditt står der jeg skal lage kaffe. Du drakk noen slurker stående, jeg varmet en pizza før vi skulle dra, du spilte Fifa og kom ut for å spise og jeg ga deg uten ord et glass vann.

Jeg skal til å sette det inn men stopper meg selv. Lar det stå. Ditt glass.

Det kom opp minner i dag i facebook-feeden, fra åtte år tilbake, om at du og jeg hadde lest om stjerner og planeter og at du hadde sagt noe morsomt og klokt. At du var en sort dverg og alt for tung til å gå opp trappen og bade. At etterpå lå du i sengen og laget masse kule lyder med alle dyrene dine.

Løftet jeg deg inntil meg bare for å nyte den levende varme barnekroppen til mitt elskede barn? For å nyte det. At jeg levde det livet, hadde disse dagene?

Jeg vet ikke. Det verker inni kroppen et sted, jeg vil ikke kjenne det. Viste jeg deg nok kjærlighet, viste deg ofte hvor fin du var å være sammen med? Er.

Uken der du ikke er hos meg, kommer du hjem etter skolen og jeg får ikke sett ansiktet ditt og spurt om engelskprøven. Får ikke hørt nærværet ditt, om kvelden hos meg. Får ikke prøvd å fylle opp alt det nærværet, alle samtalene, jeg ikke sørget for å gripe da du var mindre.

Klærne dine ligger igjen i en krøll på badegulv og rom (det lille kottet som var det beste jeg klarte å gi deg nå) den morgenen du drar på skolen og jeg vet at du ikke kommer hjem til meg denne uken.

Du mangler. Lyden av den lille latteren når en venn skriver noe gøy og du er bøyd mot telefonen og verdenen din der, sittende hos meg, vårt hjem. Skittentøyet ditt, at du spør om vi skal se en serie.

Maskinen blir full, jeg klemmer inn paiformen og kaffekoppen fra i går. Du rakk ikke pai før vi dro. Jeg spiste ditt stykke også da jeg kom tilbake etter å ha kjørt deg. Legge i tablett, trykke på knappen.

Glasset med det grønne mønsteret, nytt til da dette måtte bli hjemme, står fortsatt ved fjøla der jeg hørte hånden din sette det.

(først publisert på innsida.wordpress.com 5.10.2017)

 

Reklamer

Open studios

Standard

This week, here in Arteles, come meet the artists in residency. What’s been cookin’?

Early morning conversations with Venus (the planet), the family of swans, and a few times a deer or moose.

image