Når skrev jeg dette? Jeg burde kanskje skrive dato på alle de løse arkene, notatboksidene, baksidene av handlelapper… Men jeg liker at tekstene og setningene er uten tid, eller tilhører alle tider, på samme måte som jeg oplever at tiden hopper, den kommer i store bolker og i små drypp. Man er brått tilbake der en venninne var høygravid; bildet av det er like levende som det fotoet hun viser deg av 16-åringen sin. Mine minner om avskjeder er like tilstede i dag som middagen i stad er, men er også lysår borte, i et annet liv.

Det jeg vet, er at jeg har hatt litt for god trening i å si ha det. Er litt overtrent, rett og slett. Sånn som OL-folka rett før det bryter løs. Kretsmester, minst.

Heldigvis er jeg god på hallo, også.

 

Tøyer

Åh, hjertet mitt gjør tøyeøvelser.

Det svir

 

Savn og glede

følges de alltid ad?

Må man hver gang plutselig føle

en del av seg borte,

Hjernen og hjertet snubler i hverandre

i forsøket på å forstå hva som skjedde.

 

Slipper jeg deg tett

på mitt skjøre hjerte,

vil du,

en gang i alt for nær,

eller skremmende fjern,

fremtid

bli borte igjen

 

slik at avtrykket av deg

er igjen

med den verkende

ømheten, tomheten

som lengter etter deg og ikke vil gi slipp.

 

Alle som jeg glapp

Som glapp meg

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s