Tag Archives: fly

Tingene jeg ikke bruker

Standard

I blant blir jeg fortvilet over hvor lite hjemmet mitt ser ut sånn som slike «skal» se ut. Hvor mange saker det er, over alt. Men….

Tingene jeg ikke bruker

Tingene jeg ikke bruker
holder fast i
håpet om hvem jeg også kunne vært

taekwondodrakt
lange sorte silkehansker
lærebok i psykologi
akvarellpensler

Tross drømmer om et enklere liv
uten rotefengselet, kaostornadoen
Har vi våre esker med gamle drømmer
Klesplagg med lite brukte personer
Ennå uprøvde Lotter
Drømte fremtider der frykt og skyhet er parkert

Tro på store endringer der boksenes innhold skal brukes i all sin prakt
Tro på mulighet for å åpne fortiden igjen
og gjøre den riktigere
Gjennom de uskarpe bildene,
de pent foldede plagg som er underlig ukjente
Mens neste morgen likevel blir den samme buksa
fra stolen ved senga

Og kottet, loftet, mumler
uhørt om mulighetene
Notatbunker og fiskeutstyr
Stiletthæler og verdenskart
rører litt urolig på seg
Og venter litt til

Bøkene er fornøyde
Alle sidene har blitt snudd

Så enkle ting som trengs i dag
Varmt skjerf
Tynn kjole
Det riktige treet
Stor nok horisont
Sjø, kaffe
Hud

Tingene jeg ikke bruker
Beholder den jeg også var
Beholder den jeg ennå tror jeg kan være
Trenger alle paljettene, fjellstøvlene, backpackersekken
14-åringens smertefulle dagbøker
Musikkteipene så fulle av ønsker

Noe bærer fortiden
Sparkebukse i størrelse 60 cm
Foto av 16-åring i gresk hav, tatt av venninne med mopedlappen (for en tur vi hadde!)

Noe åpner fremtiden
gjett om jeg skal ha på meg DEN kjolen der
Ut på dans en mørk natt

Rydde? Nei.
Her er et liv.

Greyhound days

Standard

Here is an old poem; from over a year ago, I think.

How distant I feel to the glossy «mummy-magazines», they make me queasy with their fake, pastel version of existence.

Burn the magazines and be real, with your child, your lover, your life.

 

Greyhound days

They slip away more every day

The open spaces within my mind

 

Room for roaming

My wild leopards

Bush fires

Jungle sweat

 

Occupied by

Child, man, needs

Thoughts taking flight crash and burn

 

Dinner

Laundry

5.30 alarm

 

I need more

 

Where are my night thoughts

The darkness

What took them

– just time, domestic

 

Gone, the watching of tree patterns on the sky

Endless moments

Soul sky high

 

I need more

So, in a hard voice I tell the boy

Go away

Instant regret of mother heart

(that wild thing in me)

 

The walls fall in on my forest clearings:

The childhood fairytale

of dancing elves

The existence of princes

Joyful fear,

knowing dragons are in the caves

 

Dishwasher

School bullies

Stretching exercises of the soul

Finally, the boundaries are unseen

 

Oh yes, there has been

Fear, pain, boredom:

No lack of challenges

 

Racehorse days

Greyhound days

I try to catch even the shadow of my soul

Before sundown, exhaustion

 

Love is the jailor

Insane love, wild love

How fortunate I am

To be an invaded space

 

Venus og hunden

Standard

Nå følger den meg som en hund, depresjonen.

Liggende ved mine føtter, snerrende i mine drømmer

Armene mine, omfavnelsen, fylt av angst

 

Om natten er hun meg, statuen uten armer

Om natten er du ikke lenger deg

Eller jeg vet i hvert fall ikke

hva det betyr

 

Hunden puffer meg med snuten

når jeg glir mot mørket, mot lyset

Våker, verker

Skal jeg stryke den?

Blir den hos meg da?

Sparke løshunden er ikke i min natur

Eller er det nettopp det jeg er redd for

 

Jeg prøver å sy armer til Venus

Prøver i fortvilelse å feste dem

på hennes glatte, hvite skuldre

Blikket hennes alltid bortvendt

Hjertet hennes råttent, mistet

 

Om morgenen går vi ut, hunden og jeg

Jeg vil ikke kalle det fredelig sameksistens

heller mangel på muligheter

den er visst også lei av meg

jeg liker ikke øynene dens

rødrandet, kalde

 

Venus tenker på havet hun engang steg opp av

Lurer på hvor det ble av det

Ellers prøver hun stort sett å la være å tenke

Jeg er ikke sikker på hva hun gjør istedenfor

men ønsker at jeg fikk det til

Hvor lenge kan hun vente?

Og er det først og fremst fingertupper hun savner?

Husker hun følelsen av

Hud

Svaberg

Leppene dine

mot dem?

 

Fins det noen vei dit

hun sist hadde dem?

Det håper jeg ikke.

Det stedet bør man ikke besøke uten hund

Så kanskje var det derfor

jeg en dag fant den liggende ved min seng

 

Venus våkner

Hun liker det ikke

Livet klemmer og strammer i marmoren

Og hvordan klatre ned uten armer

Hvordan fly

kan ikke kjenne presset av luften mot håndflatene

Og egentlig er bena litt tunge

 

Jeg hvisker til henne når hunden sover

Det er noe som venter på deg

Det er et sted der du mangler

Hennes stenansikt uten tårer

tror meg fortsatt ikke

 

Jeg bare må klare å sy de armene

og klappe den jævla hunden